Da jeg har vært en del engstelig for hvordan dette ville gå, og om barnet hadde det bra og alt sto til som det skulle, bestemte vi oss for å bestille en ultralyd utenfor den ordinære man får gratis.
Vi ville ikke ha noen ultralyd så veldig tidlig da man ikke kan se stort annet enn et hjerte som slår, så vi valgte å vente en stund og fikk time da jeg var 11 uker på vei. Stedet ble en privat klinikk i Moss ved navn "Knøttet ultralyd". Jeg har hørt masse skryt om denne klinikken og var veldig fornøyd med å ha fått time der:)
Vi reiste avgårde med en liten knyttneve av følelser og forventninger i magen og fikk plassert oss inne på den snille damen's kontor. jeg la meg på benken, og fikk en surrealistisk følelse over det hele der jeg tenkte: - her ligger jeg på benken som en og annen gravid dame jeg har sett på TV.. (etterfulgt av) - Hvis hun nå sier at hun ikke finner noe der inne vil jeg nok ikke bli særlig overrasket...
Jeg rakk vel egentlig ikke å tenke mer før jeg var klint inn med gele og skjermen foran meg var fyltt opp av en liten skapning med hode, mage, armer og ben!
OJ! Er det min???
Lars Petter satt med store øyne og oppdaget at han faktisk skulle bli pappa. Det va'kke tull!
Alt sto bra til med den lille så langt den snille damen kunne se, og det lille nurket (heretter kalt bebifisen) vinket til oss, og gjorde litt akrobatikk. Jeg var endelig litt roligere.
1 kommentar:
Jeg får helt gåsehud når jeg leser det du skriver vennen :) Det er bare så fin opplevelse dere opplever nå. Husker tilbake når jeg først ble gravid med Amelia, og nyt det... Fantastisk tid i møte. Gleder meg til å følge dere på veien. Klemmer fra kusine Lene.
Legg inn en kommentar